Dagens tur gikk til denne fjelltoppen, også kjent som «Ella Rock». Vi startet tidlig på morgenen, av flere grunner; for å unngå den sterkeste sola og varmen, og for å komme til toppen før det ble for tåkete. 
Med oss hadde vi en guide, noe som var veldig praktisk. Veien/stien var til tider veldig vanskelig å finne, vi gikk både gjennom flere åkere, hager og småhus. Det beste med guiden var uansett at han hadde full kontroll på togene, så da føltes det trygt å vandre på togskinnene. Togene her kjører ikke fort, så det er ikke noe problem å komme seg av skinnene i tide, men veldig bra å ha med en kjentmann! Mange artige historier hadde han også å fortelle, blant annet om late turister og griske lokale.
På stien oppover stoppet vi ved et fossefall, fikk tilbake pusten og kjølte oss litt ned ned kaldt vann i fjeset. Guiden vår var veldig opptatt av speilreflekskameraet vårt, så han er den dyktige fotograf i dette blogginnlegget. Han var og svært opptatt av at Ingrid ikke skulle skade seg, så det var på nippet til at han ville bære henne over alt av bekker og sprekker i fjellet. Snill fyr, men litt slitsom også.
Vel oppe på toppen tok vi en velfortjent lunjpause, med vann, havrekjeks og mandariner. Utsikten var det ingenting å si på, for vi kunne se superlangt alle mulige veier! Bak Bendik ser dere toppen/kammen til «Little Adam’s Peak», som var vårt forrige turmål. 
Ingrid & Bendik 