Nok en gang sto vi opp før sola, og med trøtte fjes og nistepakke, labbet vi ut av hotellet og til bilen som skulle kjøre oss til verdens ende. Ikke bokstaveligtalt, men til enda en av Sri Lankas nasjonalparker, hvor vi skulle gå til stupet «World’s End», for å se enda en fantastisk utsikt! 
Horton Plains er den eneste nasjonalparken i dette landet hvor det er lov for oss mennesker å bevege oss uten safarijeep. Grunnen til det er at alle de ville dyrene ble skremt bort fra området for hundre år siden, da de engelske kolonistene brukte stedet til «helgejakt» på elefanter og andre dyr. Dyrestammene ble så godt som utryddet, og siden har de ikke vendt tilbake. «Det er og bli sant, at ingen husker så godt om en elefant» heter ordtaket, og en elefantflokk glemmer ikke steder hvor den har blitt truet, og i generasjoner har dette blitt «gjenfortalt», så de holder seg unna. Ganske trist i grunn, for dette er fine områder for dyrene! 
Etter noen kilometer i kupert terreng var vi fremme på «World’s End», og kunne betrakte det 873 meter høye stupet. Helt vilt å kikke ned på, for det er himla langt! Vi tok en kjekspause, og beundret utsikten, stupet og sola. Litt av en morgen! Vi var heldige med været, men på dager som er enda klarere enn denne, sies det at det er mulig å se helt til havet fra «Wold’s End». Ganske imponerende, for vi befinner oss midt inne i landet, og det er langt til havet herifra. 
Fortsatte rundturen gjennom høye stråområder, og var veldig glad for at vi hadde startet turen tidlig på morgenen, for det blir jammen varmt utover formiddagen! Vi startet å gå med ullundertøy (og var småkalde) til å svette i bare singlet. Syntes synd på alle dem som startet turen når vi allerede var ferdige, det må ha blitt en litt vel varm opplevelse! I løpet av den drøye mila vi gikk fikk vi se masse fin natur, fossefall, små innsjøer og elleville kinesere som skulle dokumentere hver meter de gikk. 
Tilbake på hotellet, etter en veldig lang dag, ble det tid for en akutt hvil. Noen vil kanskje si at det ser ut som en powernap, men sannheten er at Ingrid ikke ville bevege seg før Bendik lovet at hun kunne få et Kinderegg om hun ble med til byen. (Det er jo tross alt helg!) 
Ingrid & Bendik 